Målet er å bli skytebas

Caroline Ektvedt, lærling i Vestfold Fjellboring, trives når det er mye å gjøre. For tiden jobber hun i Kristiansand, på et prosjekt hvor det er lange dager og mye å lære.

– Målet mitt er å bli skytebas, sier Caroline med et smell. Hun er åpenbart ei jente som liker å sette seg mål og jobbe konkret mot å nå målene sine.

Funnet sin plass i Vestfold Fjellboring

Caroline Ektvedt trives godt i Vestfold Fjellboring. Hun er eneste jenta som er ute i felten, men forteller at gutta er snille og passer godt på henne.

– Gutta tar vare på meg, og de sier at det bare er å stille spørsmål, så da stiller jeg masse spørsmål, ler Caroline.

– Og jeg får alltid gode svar!

En typisk dag på jobben starter tidlig, gjerne i 5-tiden. Da er det opp å spise før turen går til lageret for å hente dynamitt og tennere. Deretter fraktes materiell til anleggsplassen. Det skal bores hull og deles ut dynamitt og tenner til hvert hull, for så å bunnlade, før tenneren kobles til dynamittpølsa og fires ned i hullet slik at kun tennerledningen stikker opp.

– Etter dette kommer «slurrybilen», altså en bil med flytende sprengstoff som fyller opp hullene med sprengstoff ved hjelp av en slange. For å avslutte legger vi topptenner og fjær i «slurryen» og topper hullene med grus slik at sprengstoffet skal sprenge sideveis og ikke rett opp. Deretter deler vi ut blokker til alle hull og kobler alt sammen, forklarer Caroline.

Etter denne jobben er gjort må alle som jobber på plassen gå på post, veier stenges og klargjøres før sirenen går og ladningen sprenges.

Man må være løsningsorientert

Hun forteller videre at det i jobben er mest utfordrende når man har lagt en plan, men samtidig vet at planen ikke kommer til og følges.

– Det er alltid forandringer fra det man planlegger til sånn det faktisk utføres. Det kan være litt kjipt, men man må jo bare håndtere det og finne løsninger, forklarer Caroline.

Caroline er vant til å jobbe i farens firma hvor forholdene er mindre enn i Vestfold Fjellboring. I Vestfold Fjellboring er det mange personer involvert, noe som gjør at man må samarbeide og bli kjent på en helt annen måte.

– Med flere personer og flere selskaper inne som underentreprenører, så er det mange ulike meninger om hvordan ting løses på en best mulig måte. Da blir det viktig å kunne samarbeide godt med alle og finne de beste løsningene til det beste for kunden og prosjektet, forklarer Caroline.

Vokst opp med fjellsprengning

­– Grunnen til at jeg valgte å jobbe innen fjell- og bergverksfaget er at pappa driver et entreprenørfirma innen fjellsprengning, grunnarbeid og betong. Jeg har jo vokst opp med dette, og samtidig vokst opp på gård, så jeg har nok blitt en smule påvirket, ler Caroline.

Mens andre dro på høstferie til syden eller andre steder, besto «feriene» til Caroline av sprengning av hyttetomter på Veggli. Hun har fått sprengning og fysisk arbeid nær sagt inn med morsmelka, og alltid hjulpet til med det hun kunne for faren, det være seg vasking av rigger, plukke stein på jordene og ellers alt mulig annet det var behov for.

­– Jeg har alltid hatt en drøm om å bli bonde og ta over en gård. Jeg har sett på pappa at det å både drive gård og jobbe som entreprenør kan bli i meste laget, så vi får se hva jeg ender med. Men på et eller annet tidspunkt tenker jeg at jeg kommer til å drive noe selv. Jeg blir veldig engasjert i det jeg gjør, og da mener jeg i hele prosessen. Det er fremdriften som er viktig og gøy – det å se ting skje og få ting til å gå rundt. Da koser jeg meg, smiler Caroline.

Trives som ukependler

Caroline er tidligere vant med å jobbe nær hjemmet, så tilværelsen hun nå har som ukependler er annerledes enn hun er vant til. Nå er det lange dager med jobbing fra mandag morgen til torsdag ettermiddag, heller enn å komme hjem til egen seng hver ettermiddag.

– Vi har vært i Kristiansand i 5-6 uker nå, og prosjektet har en varighet på 10-11 måneder, så det blir en lang periode som ukependler, forteller Caroline.

Tanken på å skulle bo borte fra hjemmet over en lengre periode var først litt skummel, men når hun var i gang gikk det seg veldig fort til.

– Det er helt annerledes å bo på hotell enn hjemme. Hotellet er kjempefint, og jeg får jo servert alt av mat, så jeg slipper å tenke på handling og matlaging, sier Caroline tydelig fornøyd.

– Samtidig må jeg si at det ikke akkurat er ferie på hotell. Vi står opp litt over klokka 5 på morningen, og er gjerne ikke tilbake på hotellet igjen før rundt klokka 8 på kvelden, så det blir lange dager. Vel tilbake på hotellet er det ikke så mye mer å gjøre enn å dusje, spise og legge seg. Men jeg har med boka mi da! Den får jeg lest litt i innimellom, noe jeg syns er ålreit. Gutta syns nok kanskje jeg er litt nerdete, men det får gå, ler Caroline.

Praktisk og teoretisk erfaring

Caroline har tidligere fullført en økonomiutdanning, en utdanning hun tenker er kjekt uansett hva hun skal drive med videre.

– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, og tenkte at «jeg måtte bli ferdig med skole». Kunnskap i økonomi er det alltid bruk for uansett, så derfor tok jeg en bachelor i økonomisk analyse med blant annet markedsføring, slik at jeg har det som et grunnlag for hva enn som måtte komme senere, forteller den blide 24-åringen.

Selv med en økonomiutdanning i sekken, har ikke Caroline planer om å bli «kontorrotte».

– Jeg syns det er veldig gøy å være ute, og liker spesielt kombinasjonen av å være inne og ute. Samtidig tenker jeg at det er en stor fordel å kjenne til både den teoretiske og den praktiske delen av jobben. Det er mye man ikke skjønner hvordan fungerer ute i felten ved kun å sitte på kontoret, avslutter Caroline Ektvedt.

Har du lyst til å bli lærling i Vestfold Fjellboring? Ta kontakt med daglig leder Kenneth Svendsen.